Endelig, her er jeg. Thunderstorm før Amarillo - uten nett, og i går kveld på prærien hvor det heller ikke var elektrisk strøm. Men jeg har mange bilder til dere fra verdens vakreste eventyr.
Kl 1200 norsk tid brummet vi ut fra hotellet i solskinn med Route66 i fokus, jo der buktet den seg, sliten, skabbete men glad i selskap. 26 Harle y Davidsen på en gang var nesten mere enn hun maktet. Fremdeles er vi i Oklahoma og med en GPS som er spesiellt programmert for å håndtere Mother Road skulle en tro dette var piece of cake. Nei. Hun er lur og vi må passe på hver eneste meter av henne, og iblandt blir vi lurt. Oklahoma City var krevende å passere, men denne gangen gikk det bra. I Weatherford var det lunsj på et koselig sted med rare figurer og gamle bilder på veggene. Passerer Clinton med en stopp på Route66 museum-gamle biler og minner fra den gang HUN var ung. Så ankom vi Harley og Annabell i Erick! To spenna gale tidligere hippier som i 1986 etablerte sin egen bar eller hva den nå er? Se bilder av galskapen.
Inn i Texas bærer det, landskapet blir mere og mere spennende med Rancher, enorme jorder, nydelige gamle broer, men også litt mere tørt og brunt. Passerer Jerico og nærmer oss hotellet med bange anelser. Radion varsler thunderstorm-et skikkelig beist er i anmars.
19 km fra hotellet tqar vi på oss regntøy for dette skal vil klare, visstnok skulle beistet forsvinne kl 1900 lokal tid. Starter med optimisme og møter speidere som er på utkikk etter offere som oss. Vi durer videre og møter mere og mere motstand. Farten går ned fra 47 miles til 38 med det er ikke nok. Beisted åpner kjeften og forsøker å blåse oss av veien men den oversvømmer oss med vann. Snart er farten nede i 18 miles, men vi må stoppe. Ingen ser noen ting og vi klarer nesten ikke å holde oss på bena. Alt stopper opp og selv trailere tusler langsomt avgårde eller har stanset opp. Endelig er det mulig å lirke seg videre og ankommer Big Texan Steak hotell etter 1,5 timer på noen få km. Humøret var på topp om kvelden da vi inntok store biffer og litervis av øl i Amerikanske Glass.
Neste morgen førte Mother road oss videre forbi Cadillac Ranch hvor gamle biler-Cadillac- var halvt begravd ned på et jorde med fronten ned. Pussig-hmmm.
Snart nådde vi Midtpoint, halveis mellom Chicago og Loa Angeles. Stor stas.
Snart var vi inne i New Mexico og bufe i Tucumcari var deilig og rimelig. Nær Santa Rosa ligger Kellys Ranch, der skal vi orvernatte under åpen himmel. Grillet bøf med nogo attåt smakte fortreffelig og bålet var lunt og varmt. Så var det god natt? Hva var det? Plutselig bøtter det ned og noen og enhver fikk det travelt med å komme seg under en duk av noe slag. Morgenen startet med fnising og latter og frokost og rodeoshow.
Pueblo indianere er de som har klart å holde på kulturen sin lengst og vi besøkte Acoma Sky Senter oppe i fjellene. Guidet tur på fjellplatået hvor de hadde sine steinhus var en opplevelse.
Endelig var vi fremme i Grants og vårt hotell, før vi var fremme klarte vi å passere mellom to store thunderstorms og selv lyn er store i Amerika.
route66usa og willy herstad