Aug 2E reiser hjem nå som vinnere av Verdens Vakreste Eventyr. De vet hva de står for hver enkelt, de har seiret over Mother Road i USA med sine lunefulle nykker, fallgruver og mystikk. Mangfoldet av opplevelser, overraskelser, utfordringer og forundring har stått i kø .
Tidlig opp og lange dager, men med døgnet spekkfullt av opplevelser og kameratskap innen gruppen har det vært en tur som aldri blir glemt.
28 stk Harley Davidson , 36 menn og kvinner med guidebil og stor henger foran i kolonne er veldig lang. Svært lang.
Dette til tross: Ingen har mistet kolonnen og kjørt bort fra de andre i de utall av sving til høyre/venstre osv på turen.
Hvis en regner på det blir det visst sånn ca 126.000 km vi har kjørt sammenlagt som gruppe.
Jeg er stolt. Jeg har gjennomført turen på Harley Davidson og er en vinner. Jeg er her.
Nå vil jeg hjem, jeg har så mye å fortelle.
Willy herstad på tur route66usa

Jeg tror "sjefen sjøl" er i godt humør fordi Limo'ne hentet oss først kl 11. Deilig å tøye dagen med en rolig lang frokost. Turen gikk til beach'n med bading, soling og ikke minst Santa Monica i California hvor Route66 stopper. Den må stoppe her rett foran åpent hav-jeg kan ikke kjøre sykkel eller bil lenger.
Hyggelig avslutning på kvelden med varm omtale om gruppen og gaver til de som hadde ydet noe spesiellt.
Så skulle alle spise og det gjorde gruppen i fellesskap slik de har gjennomført Verdens Vakreste Eventyr. Jeg lurer egentlig på når jeg får med meg alt jeg har opplevd på turen fra Chicago til Los Angeles?
Ikke nå, men når jeg kommer hjem-litt etter hvert.
Willy Herstad på tur route66usa

Jeg hadde en dyp og velfortjent søvn i natt, vel vitende om at Harley'n får god behandling hos sin rette eier. En veldig lang Limo siger inn foran hotellet tett fulgt av nok en Limo-spennende- vi skal til Hollywood City og Universal Studios. På turen opp ble det både Walk on fame på fortauet i selveste Holywood, Metro og shuttlesbus før vi var fremme.
Det ble en formidabel dag tett belagt med aktiviteter av alle slag. All moro og spenning lå inne i inngangsbilletten og dette kan vanskelig beskrives, det må oppleves.
Før vi ble hentet fra Hollywood bvd så vi steinen til Michael Jackson og mange flere.
Ble det shopping denne dagen? Ja.
Willy Herstad på tur route66usa

Las Vegas ønsker gjerne at du skal bli og signaler ble sendt til en Harley som nektet konsekvent å reise fra LV. Det var den dingsen på håndtaket som du slipper ut for å begynne å kjøre som ikke . virket. Den forsinket litt, men ble raskt avslørt og rettet på av en kyndig hånd. Kom ikke her.
Etter en time gjennom ørkenen i Nevada ble det tid for frokost, ikke lett med frokost kl 0530.
Løsningen ble en bensinstasjon med snadder og godsaker.
Varme og svette brummet Harley videre gjennom ørkenen og snart ble det tid for lunsj.
Bufe'n var toppers med alt. Litt for mye av alt og varm eplekake hadde magen sikkert klart seg uten.
Vi stønnet oss videre i varmen og iskaldt vann ble dusjet både her og der på bikerne. Formidabel og forførende var den med sin gode lukt og forførende utsende og smak.
Inn mot hjertet av Los Angeles er det mange blodårer, spesielt dit hvor vi skal levere sykler. Det betydde ingenting ting, Harley kjente veien og brakte oss trygt frem til Eagle Rider.
Snart var alle sykler kontrollert og vi stupte i dusjen og var snart klar for felles bespisning over gata for hotellet.
Route66 krever sitt og snart var alle under dyna mens hodet sorterte og røsket for å lagre resultatet: Verdens Vakreste Eventyr - det var så mange opplevelser at jeg må komme hjem for å erindre.
Willy Herstad på tur route66usa

Hva har dere gjort i Las Vegas i dag da? Shoppet....., bla en ny koffert til.
En fridag var kjærkommen og ble utnyttet godt med besøk på casinoer, barer, butikker, butikker,andre butikker og til å slappe av.
Kl 6 møttes vi på Harley Davidson kafe' hvor vi også delte ut gaver og feiret forlovelsen som skjedde i helikopter i Grand Canyon . Siden paret av forskjellige årsaker ikke kunne gifte seg i Las Vegas tok vi likegodt og viet de på stedet inkl "you may kiss the bride". Stor applaus.
Las Vegas er en fasinerende by om kvelden og gruppe aug 2E forsvant badet i blinkende neonlyset og stimmelen av likesinnede.
I morgen kl 6 sitter bikerne på sine Harley Davidson med tindrende øyne og et fast grep om gasshåndtaket. Los Angeles er neste mål.
Willy Herstad på tur route66usa

0704 var alle Harley's tanket og klare for Las Vegas. Litt småhustrete på morgenkvisten, men ganske snart ble det varmere. Vi var veldig klare for Nevada ørkenen.
Angel Delgodillo bor og har sin sjappe i Seligman. Han brukte 10 år fra 1976 til å få myndighetene til å sette Route66 på kartet. Han ble hilset med ærbødighet av norske bikere, og etterpå kjøpte de opp det meste av godsakene i butikken hans.
Hackberry har en sjappe med Corvett-57 på utsiden, ofte avbildet som et symbol på Historic route66. Gutta slapp noen jenter inn på restroom, men det ble litt misunnelse å ane for den fine tapeten guttene hadde.
Veien slynget seg opp mot Oatman som tidligere var kjent for drift av gullgruve. Her fikk arbeiderne i gruva lønn hver uke som de spente i helga på gjett da?
Imidlertid måtte de legge igjen en dollar med sitt navn for å få suppe. En idag er vegger,tak og alt annet tapesert med dollarsedler.
Vi fryser ikke der vi nærmer oss LV, vi er faktisk varme-veldig varme. Sola er som en glødende kule i skumringen der vi glir inn i kjernen av byen. Snart er det full rulle på alle spillebuler.
Noen mener at en kulepen kan robbe en, men her robber vi oss selv gjennom å spille på et uttall av mulige og umulige spill 24 timer timer i døgnet.
Her i LV blir vi i to netter.
willy herstad på tur route66usa

Jeg har ikke sovet mye i natt-magen min bobler og hodet koker, nå er klokka 8 og hvem fikk meg opp på sykkelen? Hvor er jeg og hvor skal jeg??
Harley trøster meg på sin måte, først et brøl-du må våkne-og så maler den som en katt.
Værst er det i køen ved innsjekk. Oppe på en matte blir jeg veid og registrert så må jeg sette meg foran ett TV apparat. Jeg er ikke kommet hit for å se på TV! Rolig nå, det er bare en sikkerhetsfilm om sikkerheten ombord på helikopteret. Jeg blir ikke særlig mye roligere av det gitt.
Noen roper mitt navn-det er min tur til å gå ombord på et monster som bråker og sveiver vilt med armene over hodet sitt. Nei, jeg skal ikke inn i det greiene der!
Kommer til meg selv når bakken forsvinner under meg. En underlig følelse av ro siger over meg og forventningsfullt stunder jeg mot selveste Grand Canyon. Du er nok stor der du viser deg frem, men det er jeg også-jeg vant over meg selv. Her er jeg.
Et mere fantastisk syn av overveldende dimensjoner, formasjoner, farger og mangfold skal en lete lenge etter. Alle vi som tar denne turen blir helt satt ut, for et fantastisk eventyr.
Imax kino viser en film tatt opp i Grand Canyon og er i høyeste grad severdig.
Lengere inn i Canyon tar vi bilder på sykkelen ved ett av flere utsiktspunkter.
Dette er stort. Trenger tid for å bearbeide alle disse sterke inntrykkene.
Åh ja, det er visst sol og varmt idag også.
Willy Herstad på tur route66usa

Det er en strålende morgen og klokka er bare 0655, men den første i Harley familien er god og varm allerede. Vi er klare for dagens etappe fra New Mexico mot Williams i Arizona.
Mens jeg kjenner vibrasjonene mellom lårene passerer vi Blue Water, men her er det bare ørken landskap og ingen vegetasjon. I Gallup er det spilt inn Western filmer så det holder og de store stjernene har signerte foto av seg selv på veggene. Stedet heter El Rancho og er virkelig verdt et besøk.
Shoppelysten er stor og besøk hos et par butikker drevet av indianere gav visst stor omsetning idag.
Et fantastisk skue er det der vi langsomt brummer oss gjennom Petrified Forest (den forsteinede skog). Farger og formasjoner på landskapet er helt utrolige og det ligger store biter av forsteinede trestokker over store områder. Videre gjennom Painted Desert og ender opp på et museum som er virkelig verdt et besøk. Inne og ute her fins det et rikt utvalg av forsteinede stokker og avkapp som er slipt blanke og har de utroligste farger. Farger fra de mineraler og trykk som den opprinnelige skogen har fått fra den tid den var begravd og druknet i vann til den dukket opp til overflaten igjen.
Winslow i Arizona er kjent for "Man on the Corner". Bilder og shopping igjen-dette er gøy.
På veien passerer vi meteor crater hvor vi fornemmer en kraftig eksplosjon da en sto meteoritt kolliderte med kloden vår lenge før jeg ble født. Områdene vi passerer har sin historie og Two Guns og Twin Arrows flimrer forbi oss mens Harley Davidson snøfter fornøyd, for nå går det unna.
Sett amerikanske filmer og hørt om Flagstaff? Vel passert og vi er fremme i Williams og Grand Canyon.
Pizza aften ved bassenget med någå attåt :-)
Willy Herstad på tur route66usa

Vi som kjører route66usa på Harley Davidson er glade dere leser og ser på bilder av oss og følger med på turen fra dag til dag. Vi hilser til familiene våre og venner og kjære fra USA, dere der hjemme betyr så mye for oss, det føles godt når dere følger med på vår tur gjennom eventyret.
Cadillac Ranch kjent fra TV og media var vi på i går. Tenke seg å grave ned sin Cadillac-mange Cadillac'r- med sin vakre ende pekende oppover og sin bedre halvdel begravd langt nede i american soil, det er nesten for mye. Jeg forstår ikke slikt jeg.
Taggere fornyer stadig lakken med lag på lag og medfører at disse flotte status symbolene får den oppmerksomhet som de fortjener.
Harley Davidson sprakte i gearspaken som om den ville fortelle meg at nå er det ikke langt til Midtpoint-kan du ikke bare gi på litt mere gass-jeg har så mye mere å gi deg.
Shoppelysten var påtagelig stor der vi sto i kø for å betale for alle verdigjenstandene vi hadde sikret oss fra stedet der avstanden fra avreisestedet = Los Angeles er like lang. Fikk forresten litt ekstra tid mens gruppen fikset med medbragte midler et dekk som hadde svelget en spiker. Pytt, helt greit.
Litt lenger fremme fikk jentene en time i Texas og en time i New Mexico der de vagget med skrevne ben i to amerikanske stater. En time lengre dag fikk vi nå.
Tucumcari bærer på en hemmelighet, nemlig nyyydelig buffe til 60 norske kroner. Vi var der.
Vi er så raske og flinke til kjøre sier "sjefen sjøl", og selvsagt var vi fremme i god tid på cowboy ranchen til å få med oss alt. Svært hyggelig vertskap gav en fin start på kvelden med utsøkt grillet biff med tilbehør. Før det fikk vi også oppleve amerikansk storhet fra naturens side på ranchen-nemlig bøttevis av vann og hagl store som erter. Mens vi så på show med hest, hund og okser rakk jeg såvidt under tak.
Så var himmelen klar med funklende stjerner og stadige stjerneskudd som for over store deler av himmelen. Selv et mektig leirbål klarte ikke helt å ta fokuset bort fra millioner av lysende planeter over hodet på oss.
Utenfor bålet var det mørkt-bekkmørkt og sang og latter holdt nok prærieulven og coyotene våkne en stund.
To satelitter og glitrende stjernetegn våket over min søvn der jeg befant meg inne i en sovepose på en madrass under stjernehimmelen langt ute på prærien. Dette ville jeg ikke være foruten.

Bilmuseum i Santa Rosa hadde vi sett dagen før så Harley Davidson drønnet svært så fornøyd avgårde vestover mot Grants hvor hotellet vårt ligger. Det var en riktig fin kjøredag idag med sol og passe varm vind som berørte oss der 28 bikere på sin arbeidshest drønnet vestover.
"Sjefen sjøl" pøste litt ekstra gass og jeg frydet meg der vinden forvrengte mitt ansikt og prøvde å flekke T-skjorta av meg. Det er en utrolig opplevelse det jeg er med på her nede.
Snart hørte jeg guidens stemme ønske oss velkommen til Acoma fjell landsby - og hva hun kunne fortelle om dette stedet. Jeg sier ikke hva hun sa-prøv selv.
Selvfølgelig inntok vi hotellet i Grants mens solen var varm og Harley enda varmere. Min gode venn som brummer mellom mine ben og som jeg har lært å kjenne så godt, jeg er deg evig takknemlig for den glede du gir meg ved å ri av min galskap og glede.
I morgen skal jeg til Arizona og Williams. Jeg lar høre fra meg.
Willy Herstad på tur route66usa

Det er noe som ikke stemmer idag. Været. Hvorfor er det sol og varmt, noen mente på TV at det slettes ikke skulle være slik, -og nyheter skal man stole på. Lang etappe i dag, 52 mil og vi skulle fra Stroud i Oklahoma til Amarillo i Texas og få med oss opplevelser i tillegg. He-he hosten Harley`n mellom bena mine vel vitende om at det ble en lang dag med mye kjøring på spennende strekninger av Route66-koste seg gjord`n.
Mange timer på sykkelen tok det og vi tanket bensin, spiste, filmet og svettet. Det var varmt. Elk City byr på Route66 museum med video og mange ting å studere og undres på så tiden gikk fort.
Erick byr på et underlig par, de kaller seg Annabell og Harley. Hippier fra forrige århundre har funnet sin lykke her og er viden kjent og har vært på Tv i flere land. De bød på humor, galskap og skapte mye latter. Dette var en vinner, men Historic Route66 krever sitt. Vi er på vei igjen utforskende og spente.
Limousin ventet oss etter en rask dusj på hotellet og tok oss til Big Texan Steakhouse hvor tilbudet kunne være 2.2 kg kjøtt gratis. Hvis du spiste alt. Ingen prøvde fordi 10 på topp lista viste at letteste kjøtteter veide 140 kg. Ingen av oss hadde noen sjanse.
Limosin med kjempehorn på panseret bragte meg tilbake til hotellet mitt halvt i søvne, den duvet så behagelig.
I morgen skal vi sove under åpen himmel. Der finnes det ikke elektrisk kraft eller internett . Vi møtes dagen etter i morgen.
Willy Herstad på tur route66usa

Det var lett å komme seg på Harley Davidson idag og jeg var klar i god tid før 0700. Gårdsdagen hadde gitt meg ild i kroppen og glans i øynene og forventningene var store. Så lett alt er idag med blå himmel, klar sol og en 1500 kubikker bredfull av krefter som sto og ventet på sin landeveiens ridder. Hva skal jeg ha på meg i dag tro?
Vi stopper på Sinclear bensinstasjon som med sin forgagnede sjarm forteller sin historie om hvordan det var i riktig gamle dager. T-skjorter for 5 dollar, kaldt drikke og kaffe sto klart til oss tilrettelagt av The old man, kanskje like gammel som stasjonen selv. Hyggelig var han.
Mens vi legger Missouri bak oss, brummer vi inn i Kansas og stanser ved The four women on the road hvor handleviljen bruker å være skyhøy. Lettelsens sukk fra mennene, knurrende kommentarer fra jentene-det var stengt. Inn gjennom vinduene så vi godsakene ligge klar til avhenting, og i bygget ved siden av var det buret inne noen andre greier. Det var en diger Anaconda slange med ett par venninner i nærheten. Grøss, Harley få meg vekk herifra.
Oklahoma viste seg fra sin beste side idag, men det ble varmere og varmere. 40 grader celsius.
Kaldt vann med omslag gjorde susen og snart filmet vi kortesjen ved Rainbow Arch Bridge. Når blir det lunsj? Et kjent og kjært spørsmål som de fleste stiller seg bak. Kinesisk mat var det-vellykket.
Vi passerer Blue Whale i Catoosa og mestrer oss gjennom byen Tulsa-det gikk fint.
Så morsomt å vri Harley`n på svingete og bakkete veier som også har bra veidekke på route66.
Det er så stort, så virtuellt, så full av oppdagelser og hendelser at jeg får ikke med meg alt.
Fremme i Stroud tidsnok til sol, basseng og en kald øl. For en fin dag og for et herlig liv vi bikere har der vi reker på The Mother Route fra Chicago til Los Angeles.
Willy Herstad på tur route66usa

Vi var ikke på plass 0700 i dag, vi var klare 0650. Pussig, jeg bruker da ikke å være før tiden.
Gårsdagens rus med utlevering av sykler og den flotte oppstarten vi hadde med svært vellykket kjøringen til Springfield IL hadde satt sine spor. Vi gledet oss! 540 km med flere innslag som krever lange stopper deriblant spising og Meramec Caverns hadde pirret kroppene våre. Utfordringen var der-kom vi frem til hotellet før det ble mørkt? Adrinalinet fløt i årene våre.
Kjør fortere, dette er passe fart, nå gikk det litt fort for gjennom hodene våre der vi reiste vestover mot målet, Springfield Missouri for i natt og Los Angeles langt fremme.
ST LOUIS er en stor by med utrolig mange veier, kjørebaner og biler og med 28 sykler var det nok en utfordring for oss alle. Det gikk som en lek og vi hadde felles pause ALLE sammen i enden av spøkelset.
Meramec Caverns eller Jesse James hule var en spennende opplevelse der guiden fortalte om formasjoner og historie tilknyttet denne spesielle hulen.
The Mother Road bød på spennende traseer, det var opp og ned, svinger hit og dit og veidekke som passet enhver alt etter forventningene. Alt var så herlig og Harley brummet så mykt idag- den var lykkelig. Det var jeg også og alt oversteg de forventninger jeg hadde før jeg dro hit ned.
Verdens største gyngestol er virkelig stor. Svært stor. Jeg fortet meg i shoppen, der var jeg trygg-på hjemmebane liksom-å shoppe klarer jeg fint. Svært fint-faktisk.
I god tid før mørket fant vi hotellet i Springfield Missouri og pizza aften rundt bassenget var en hyggelig opplevelse. Hmm rødvinen var faktisk ganske god-tror jeg, for nå har jeg sloknet og borte fra denne verden til i morgen klokken-ehh var det 0700 på sykkel..... God Natt.........
willy herstad på tur route66usa

Jeg fikk ikke sov idag tidlig, er liksom så urolig. Vet ikke om jeg orker frokost heller.
Plutselig er øyeblikket jeg har ventet på, sitter på bussen til Eagle Rider-det er de som gir oss Harley Davidson.
Der står de oppstillt i all sin prakt ved siden av hverandre og titter skrått opp på oss, blir det bikere av denne forsamlingen tro, tenker de. Hmm noen av de ser ganske tøffe ut, sier den største Harley Davidson som har krysset ruten før og som har litt erfaring.
Utleveringen gikk unna i en fei da det meste var forberedt på forhånd.
Med nerver i helspenn og dirrende hender klemte vi på knappen og beistet under oss brølte ut et vasko-jeg er klar!
28 sykler med ferske bikere trakk ut på Harlem bvd i et inferno av bulder og skrekk og satte avgårde i trafikken og lyskryss og filer og..og. Så var vi ute av storbyen og veien mot Springfield lå foran oss sånn helt plutselig. Vi hadde klart ildprøven uten uhell og uten at noen forsvant i et lyskryss. Harley knurret mellom bena våre og bragte oss videre på route66 mot målet.
Den største Harley fikk rett, de var tøffe disse bikere fra Norge som utfordrer The Historic Road
og når sine mål med honnør. Første etappe er over og det var en fantastisk opplevelse å oppleve Harley Davidson for første gang og kjenne den amerikanske livsnerven under spinnende hjul litt humpete,men veldig levende. Vi lever.
Willy Herstad på tur route66usa

Dere er hjemme hos deres kjære nå, dere bikere aug 1E. Fortjent er det.
Takk for en fantastisk tur på route66 fra Los Angeles til Chicago.
Hilser fra Springfielt Il.
"Sjefen sjøl"

For de som hadde biket lenge var det ingen problemer å sprette opp av loppekassa, værre var det for de andre. Lang flyreise og 7 timer forskjell ble ikke umiddelbart akseptert av bioklokka. Kroppen var liksom så tung.
Sears Tower er USA høyeste bygning med sine 442 meter, og de har et utbygg av glass-hvor en svever over gaten under-hvis du tør å gå utpå der. Tåler visst 4 tonn, hvor mye veier jeg nå?
En tå smyger seg ut over kanten-sakte sklir resten av kroppen forsiktig utover plata mens jeg vokter etter knirking eller bevegelse i glasset jeg står på, holder den meg da?
Et skilt viser hvor route66 starter-den starter her hvor jeg er i Chicago-og gruppebilde dokumenterer. Jeg er der nå.
Kanalturen med guide elvebåt gjennom Chicago`s høye bygninger var en opplevelse av kultur, arkitektur og historie. Imponerende og se og lytte til guiden.
Kingston mines fremstår som en av de beste blues klubber i Chicago og det var heftig der Billy Branch and the sons of blues leverte det ypperste til applaus, skål og beundring.
I dag var det handletur og litt tid for seg selv. Noen busset til byen mens andre busset til Harley Davidson butikken. Vi blir hentet på Navy Pier og i kveld er det infomøte for de nye og avslutning for heltene, de som har overvunnet mother road og seg selv. Vi er vinnere, jeg er en vinner og har oppdaget nye sider ved meg som jeg ikke visste om. Jeg har opplevd og gjennomført verdens vakreste eventyr.
For en fantastisk gruppe vi har vært. 4200 km har vi sloss med oss selv, Mother road, været, varmen, søvnen og viljen til å vinne.
Ingen skader, uhell, fortvilelse eller sinne-bare glede, latter og kameratskap. Sammen vant hver og en av oss. Sammen fikk vi maksimalt ut av en tur på Harley Davidson gjennom 9 stater fra Los Angeles til Chicago.
Vi er full av minner. Vi går på flyet i morgen. Vi kommer hjem nå.
Willy Herstad på tur route66usa

Jeg hadde ørepropper og likevel våknet jeg av et kraftig smell og klokken var bare 0330. Hva var det? 2,5 t senere fikk jeg svaret av TV`n. Tornado i nabolaget og Williamsville ble rammet hardest. Der vi drønnet avgårde mot Chicago ble vi stoppet av politiet, nei her slipper ingen inn. Men vi så det, total ødeleggelse av mange hus. Forferdelig og noen få kilometer fra oss.
Harley Davidson knegget under buken min, bunting hadde nok ikke hjelpet der.
I dag var det hamburger til lunsj-dobbel cheeseburger og salat-visste ikke at det smakte så godt. Og jeg som hater burgere-kanskje.
Bare 31 mil idag på Historic route66 i gamle og utbrukte spor. Hompetitten, hompetatten tei sann, så visst ble det romperisting.
Heftig kjøring mot Chicago hvor Eagle Rider tok imot Harley Davidson med et stort smil: "perfekte sykler uten skader og riper". Sjekken tok sekunder pr sykkel. Bikeren hadde ført sin sykkel med kjærlighet og omtanke.
Stor stas på hotellet i kveld, hvor den nye gruppen aug 2E var på plass. Historier og gode råd florerte og en liten skål og sånn ble utbrakt med latter og ståk.
Vi lever vi utfordrere av Route66usa.
Willy Herstad på tur route66usa

Vi skulle våkne opp til uvær i dag, det var ikke det. 542 km før dagen skulle renne og nye opplevelser skulle berike mitt sinn før vi var ved målet-hotellet i Springfield Illinois. I går var det hotellet i Springfield missouri. Kjært barn har mange navn.
Lunsj var nok en overraskelse, denne gang var det kinesisk mat til 5 dollar. Devils Elbow var gjemt på en landsens landevei blant skog, greiner og løv og lå nær til vann og en gammel, rusten bro. Den bærer på hemmeligheter som ikke tåler dagens lys.. Hvem er de skjønne jomfruer som har donert sine BH`r til denne djevelens bule? Hva får de til å gjøre det? Hvorfor henger de i taket? Hvorfor har toalettrommet også en benk?
Route66usa har flere hemmeligheter, bla STOLEN, verdens største gyngestol. Jeg vil gynge, men kan ikke klatre opp i den fordi det er farlig. NED er et lengre fall en min kropp klarer.
Meramec caverns i Missouri er en spennende grotte og er svært interessant med sprakende farger og formasjoner i alle fasonger. Det var flott å få en guidet tur der.
ST LOUIS. Jeg sier ikke mere en at byen måtte forseres for å komme videre på route66. Opptil 7 kjørefelt i hver retning og alle felter fulle av biler. 22 Harley davidson og to biler etter hverandre imponerte nok selv den mest hardbarka sjåfør der vi kom støyende med løftet hode.
Vi har snart fullført route66usa fra Los Angeles til Chicago. Se på oss- vi klarer oss med et kjørefelt.
Det var ikke mørkt da vi kom frem til hotellet-bare nesten. Utenfor rommet står Harley litt rufsete, bundet og låst, men svært fornøyd. Jeg svikter deg ikke min kjære biker. Jeg er din for alltid. Jeg har trollbundet deg.
Willy Herstad på tur route66usa

Harley knurret heftig denne morgen kl 7 og var ikke særlig fornøyd. Den var våt! Enda værre ble det da bikeren satte seg oppå, da ble det værre. Mye heftigere ble det da himmelen på en ufyselig måte øste sin gavmildhet over paret, da var det mere enn nok. Vannet bøttet ned.
Udyret kom fra vest og vi ruset østover for å kvitte oss med utysket. Delvis vellykket.
Bare 420 km idag, men nok til at det likevel ble en spennende tur på route66 med mange opplevelser i verdens vakreste eventyr.
I Vinita Oklahoma fikk vi Kinamat, 5 dollar og snart var det gratis kaffe hos 4 Women of the road. Tom var sulten og vi andre handlet og kikket beundrende på bikeren som ikke klarte seg med kinamaten sin, men skulle ha mere. Kranbilen fra filmen Cars var der i noe redusert forfatning. Det er så mye nytt og fremment å se langs ruta der vi durer avgårde så det er vanskelig å fatte.
En landsens nedlagt bensinstasjon var okkupert av en gammel og hyggelig skjeggete kar med mye kuriositeter rundt seg og T-skjorter til 5 dollar. Hvor mange kjøpte du da?
Springfield Route 66 hotellet har flotte rom og pizza på verandaen som gjør sjelebot i en sliten kropp etter en tørning med Harley og været på Route66.
Tror det regner i morgen.
Willy Herstad på tur route66usa

"Sjefen sjøl" var på plass presis kl 0700, men onde tunger forteller at han hadde glemt å stille mobiltlf sin som vekkerklokke 1 time frem, og at noe hadde vekket han 0640 da de trengte nøkkel til hengeren for å laste kofferter og bagger. Hørt sånn da?
Strålende vær og uten frokost tente Harley Davidson kontant. Frokost og bensin 20 min senere var helt greit, vi er da bikere.
Jeg er andektig der jeg ser på nattverden, Jesus lidelser og død på korset gjenskapt og visualisert i mine øyne gjennom skulpturer som gir meg frysninger på ryggen. Det var gull verdt en stopp i verdens vakreste eventyr. Men vi skulle oppleve mere.
Galskap var det- hun og han spratt frem i stripete rød og hvit snekkerbukser og skrek, spratt og hoiet med Det Norske Flagg og oppførte seg som skipbrudne der vi toget på rekke nedover gaten i Erick , der Roger Miller kommer fra. Det ble klemmer, mat, drikke, underholdning og latter. Harley og Annabell kaller de seg disse to hippiene som er viden kjent.
Elk City har et flott Route66 museum som også viste oss en filmsnutt. Gruppebilde ble det også der. Vi var spente på gjennomreisen gjennom Oklahoma City. Pytt-22 stk Harley Davidson og to biler med en kolonnelengde på flere hundre meter drønnet igjennom til fryd for oss og imponerende syn for alle. That was nothing.
Harley sluknet med et sukk, vi var fremme i Stroud, Oklahoma. Vi er noe- uten problemer eller skader eller krangel eller sinne har vi kjørt så langt, bare glede- vi er vinnere.
Willy.Herstad på tur route66usa

Harley Davidson stønner tungt, hvor blir bikeren av? 0755 vralter føreren seg på plass og fomler startknappen-endelig. Acoma åpner 9 og vi er der alle sammen og får en formidabel innføring i hvordan bli og leve i en "by" av stein oppe på et fjellplatå. For disse indianere er det ingen problemer, de er vant til det og har sine fremmede skikker for det meste. Spennende og underlig var det.
Det er sol og varmt i dag og en by som heter Albuqerque har maaange røde lys. Når kommer vi frem i dag? Santa Rosa har iallefall mange fine gamle og svært fine biler som sjarmer mitt hjerte, men snart er vi på vei opp til Kelly` ranch hvor vi skal overnatte. Cowboyen møter oss på sin flotte hest og snart er det grillmat og bål midt ute på prærien. Mens vi pludrer og ler rundt bålet faller mørket på og vi kryper ned i soveposen under åpen himmel. Så mange stjerner og så krystall klare de er. Natter ble både kort og lang, men frokosten og jeg var også klar for nye utfordringer.
Rodeoshow med sinna okser var kult og vi var seierherrer-prærien med sine hemmeligheter hadde vi beseiret.
Grensen New Nexico og Texas gav jentene anledning til å spandere 1 time på hvert sted, og det ble markert med foto.
Midtpoint-vi er halvveis til Chicago, det var stas og feiring. En gal mann-ville jeg tro-har klart å grave ned 10 Cadillac på høykant midt på jordet sitt. Pussig. Sprøtt.
Amarillo Texas og Big Steak restaurant er viden kjent for sitt interiør og 2,2 kil biff med bakt potet og salat, værsågod den er gratis, hvis du orker alt. Mange prøver, men få maktetet.
Vi skal videre i morgen og møte nye eventyr, "sjefen sjøl" holder hemmelighetene tett inntil brystet. Jeg gleder meg.
route66usa og willy herstad

Det høres et drønn, det er Harley og hans familie som starter dagens tur fra Williams og klokken er 0700 i Arizona, eller 1600 i Norge. Vi skal langt i dag og de gleder seg til dagens etapper.
Nærmeste mål er Meteor Crater hvor en meteoritt eksploderte da den traff prærien i Arizona tusener av år før Harley ble født, men det vet han ikke noe om. Det var et utrolig syn som møtte oss vanlige dødelige der vi tittet ned i krateret. Enormt var det.
Winslow bød på shopping og shopping og hotellet som har huset stjerner som Marilyn Monroe.
I Holbrook hadde "sjefen selv" forhåndsbestillt mexicansk mat og det smakte. Snart hadde Harley brakt oss opp til Nationalparken Petrified Forest og Painted Desert. Fantastisk å se store trær begravd i masser for tusener og atter tusener av år siden blitt vasket seg til overflaten fulle av mineraler og fremstå som forstenet og marmorert forsteinet skog. Det har vært mange opplevelser idag, hver eneste miles forteller sin historie i navn på veier, steder og områder. Dette er et eventyr som første vil lande når jeg er hjemme og minnene er blitt behandlet slik at jeg kan fatte hva jeg har opplevd. Forresten er jeg 1 time nærmere tiden i hjemlandet. Jeg er nå i New mexico.
route66usa og willy herstad

Nå skjer det akkurat nå, mens magen koker er jeg er på vei opp til Gran Canyon og helikopter. Harley Davidson brummer ekstra i dag, sjalu? Der ropte hun damen opp mitt navn med engelsk uttale, var det mitt navn hun kauka tro? Opp på en dørmatte hvor jeg ble veid og så bar det inn i TV rommet hvor en film om sikkerhet ble vist. Enda mere nervøs. Hvor er jeg hen?
"Kan følgende 6 personer følge med meg" skar en engelsk stemme igjennom. Han sa mitt navn-tror jeg. Jeg fikk sitte foran ved siden av piloten, betryggende helt til jeg så ned. Hjelp det er bare glass under meg, magen rulla rundt to ganger.
Langsomt lettet helikopteret og kroppen min falt til ro litt etter litt. Herlig følelse å se ned og langsomt nærme seg kanten på stupet, Grand Canyon.
For et fantastisk syn der vi fløy over ett at verdens underverker med sine hemmeligheter under oss. Fargene spraket og mangfoldet av konturer, daler, topper og sprekker blindet øynene.
Dette var lang over hva jeg hadde forventet, for en fantastisk opplevelse.
Middag om kvelden med ekte køntri rundet av en spennende dag på en verdig måte.
Takk til Route66usa.no som la dette inn i sitt program.
route66usa og willy herstad

Det drønner og blinker ute, det er tordenvær og regn, vi er i Williams-vi er fremme.
Klokken ringer 0445 og vi skal være på sykkelen 0600 med kofferter,bagger og annet avlevert for frakt av denslags. Før avgang fra Las Vegas trenger familien Davidson påfyll og så drønner vi avgårde TIDLIG for å unngå den værste varmen på beste måte. Hoover Dam bød på sitt beste, ingen kø og ingen betydelig varme. Det var rett og slett litt overskyet og bare 38 grader. Pytt.
Mektig er den der den feirer sin 73 års dag og fremdeles gir LV energi nok til å imponere med si lyskraft.
Svak likevel da hun ikke orker tunge kjøretøyer, men hun får hjelp. Ny bro snart ferdig høyt over henne og med sin stil og klasse kanskje enda mere imponerende.
Oatman er en gullgraverlandsby som har beholdt si karakter og sjarm. Route66 kjenner pulsen på det stedet og har hatt mange besøkende, men det er bare et hvilested for HUN. Vi hadde lunsj der og opplevde show fra den tid hvor The Gun betydde makt. Spennende.
Vi besøkte Hackberry som kunne by på noe spesiellt fra tidligere tider med Gas station, Corvett og en Ford fra før 1910.
I Seligman hilste vi på Mr Angel i hans shop, og det var han som i 1976 startet arbeidet med å sette The Mother Road på kartet. 10 års arbeide brakte resultater: ROUTE66. Fantastisk opplevelse.
Pizza aften ved bassenget ble avløst av plan B pga torden og lyn- baren på hotellet. Men jeg gikk tidlig til sengs for jeg var så urolig. Helikopter i morgen over Grand Canyon overskygger det meste.
Det smeller og blinker og regner ute, men jeg har helt andre tanker i hodet. Sove.
Hvis jeg kan. Kl 08 på sykkelen. Hvor mye er klokken nå?
route66usa og willy herstad

Dagen er her nå og har vært på do tre ganger enda klokken bare er 9. Nå må jeg da snart bli hentet! Endelig siger bilen fra Eagle Rider inn foran oss, noe som vil være med? Bilen har 10 seter og vi klarte å stable det og kofferter, ryggsekker og bagger og kameraer og... klarte å få igjen døra. Nåja, etter tre forsøk. Harley Davidson familien sto plankpolert, nystriglet, utålmodig og ventet på Bikeren sin-JEG. Forsiktig famlet jeg knappen ned og og det hørtes et brøl fra den 1500 kubikk hissige klompen, nå-endelig der er du .
Jeg grøsset av frykt der jeg satt og ventet på å komme ut på Interstat (motorveien) der 15 mill biler ruller hver dag i LA. Først måtte vi passere lyskryss-mange lyskryss. Tenk om jeg ble stående igjen i et lyskryss alene og de andre bare forsvant, jeg hater lyskryss! Jeg er kvalm. To felter,tre felter, nei nå er det 4 felter på ene siden og 2 på den andre siden alle fulle med biler. Kan du stoppe, jeg vil av sykkelen.
Turen ut fra LA gikk perfekt uten uhell eller skader eller problemer. Pytt, dette var da ingen ting jeg gjør det gjerne om igjen.
Underveis inntok vi en nydelig buffe og Harley Davidson brummet oss videre mot Las Vegas, den var i godlune nå.
Det ble mørkt og lysene viste oss veien videre mot målet.
Timen gikk og det ble morgengry foran oss. Nei, dette er umulig jeg har da ikke sovet.
Det ble lysere og lysere og som en eksplosjon så vi et hav av blennende lys foran oss. Las Vegas. Fargene spraket og freste i alle formasjoner fra over hundre meter høye bygninger. Det var skremmmende og tok pusten av meg.
Flankert på begge sider av oss dukket det opp hærskarer av brennende fakler som fra soldater i felt. Flere og flere store armeer kom til og snart var vi helt omsluttet av flammer og dypt inne i det aller helligste.
Vi var fremme. Varme, slitne, uten uhell. Jeg er stolt i dag.
route66usa og willy herstad

"Sjefen selv" hadde info møte med oss igjen, og nå gjaldt det trafikkregler, hvordag kjøre mange sammen og hvordan kjøre og hvem skal være først i køen for å få sin sykkel osv.
Savnet Limo der vi satt i bussen, men beach`n var like vakker og pirrende som vi hadde forventet. Varm augustsol brunet vår bleke hud og forberedte oss for den store prøven-Las Vegas-imorgen -varmt nei VARMT.
Noen slepte seg langs stranden opp til Santa Monica og hadde en flott dag mens andre også besøkte selveste HD shoppen for å shoppe og være forberedt for Verdens Vakreste Eventyr med start Santa Monica og stopp Chicago ved Sears Tower hvor vi skal ta oss opp i.
Vi har felles middag i dag og etterpå noen ord på veien om morgendagen. Ohj jeg er visst trøtt, var det litt før 9 du sa vi måtte møte, for transport ned til Eagle Rider?
route66usa og willy herstad

Bioklokka mi protesterte på 9 timer forskjell i tid . Den ville liksom ikke justere seg uten videre. Det ble få timer urolig søvn som burde gjøre meg uopplagt, men det var jeg ikke. Jeg var oppspillt!
Universal Studios med sine hemmeligheter lokket og pirret slik at jeg ikke enset hva som ble sagt til meg eller hvor og når vi skulle spise middag. Stor var overraskelsen da 2 stk ekte Limo sto utenfor hotellet for å bringe oss opp til Hollywood bdv. Metroen freset, blinket og buldret, men brakte oss videre opp til Universal Studios. Det ble et eventyr hvor den ene opplevelsen avløste den andre, jeg glemte visst å spise middag. Forteller mer når jeg kommer hjem.
Kl er 1830 og etter 30 min er vi tilbake til Walk Of Fame hvor Micael Jackson har sin plate omringet av brev, blomster, siste hilsen, bamser og mange andre hemmeligheter.
Limo brakte oss hjem hvor en varm og sliten kropp langsomt fant hvile imellom 4 store puter og en dyne. I morgen skal vi på Beach`n.
route66usa

Det er fortsatt 7. august og klokken er 2315-eller 0815 norsk tid. Kveld her og morgen der hjemme og derfor er jeg trøtt, sov ikke mye på flyet og nå er døgnet snudd helt rundt. Aug 1E er her.
Romnøkler var klare og etter å ha hilst på guiden med melding om infomøte kl 1830 forsvant vi inn på Hacienda Hotell Los Angeles California USA. Så var det biff, salatbar, bakte poteter og mega glass med godsaker-skulle ikke så mye til.
Universal Studios imorgen og gjett hvor jeg gleder meg. God natt til dere der hjemme, jeg er her og gleder meg til Verdens Vakreste Eventyr-det er allerede her.
route66usa og willy herstad

Jeg så noen rygger huske seg opp og inn i shuttlebussen, det var DEM-vinnere av verdens Vakreste Eventyr. Fulle av opplevelser, utfordringer de vant over, magesug og latter. Jeg er en ener, jeg er stolt. Trist å se en så kompakt og flott gruppe av mennesker forlate arenaen-men minnene kan de ikke etterlate-de er der langt inne for alltid. Takk for en flott tur juli 2A.
route66usa og willy herstad

Strålende vær med sol og varme, nok en gang malte store motorer gjemt inne i metervis av stålplater og bare ventet på meg. Vi skal til Venice Beach og strandvandre til Santa Monica Pier hvor Route66 ender. Salgsboder og morsomme mennesker passerer forbi mens vi smørerer oss og kjenner solen omvandle huden vår til gyllen brun. Fint temp i dag, bare 32 grader.
Tilbake til hotellet står den siste biffen og venter litt oppe i gata. God mat med godt drikke, taler og høye lyder går godt for at dette har vært en tur som har vært helt spesiell. Først hjemme vil det synke inn og øke inntrykkene. 4200 km på Route66 har Harley Davidson brakt oss uten å gi oss vannry. Ikke skader på sykkelen eller skade på oss selv, The Mother Road har stellt godt med oss.
Vi vant.
I morgen tar flyet oss hjem tunglastet av ufordøyde minner, nye venner og forventninger om at
vi gjør det igjen: Om 5 år. Alle nikket JA til Verdens Største Eventyr.
route66usa og willy herstad

LA er en by med svært stor utstrekning og et hav av biler, ca 15 mill kan onde tunger fortelle.
LIMOSIN-ikke bare en, men tre etter hverandre var vel et syn på veien de tre kvarter det tok å bringe oss til Hollywood med stans på Walk Of Fame, den berømte kjendisgata hvor de som betyr noe innen underholdning har sin egen plate med navn i brosteinen. Noen har også fotavtrykk og håndavtrykk. Metro`n bringer oss hurtig opp til Universal Studios hvor det var et yrende liv og mye filmmusikk som ble spillt. Hele dagen gikk med på få med seg mest mulig av alle de tilbud som var der. Mange synes at vannshowet og turen som gikk rundt hele området hvor mange filmer er innspillt kanskje var det mest spennende.
Mat, Metro så var vi på Walk Of Fame igjen og interessen var stor for å få med seg mest mulig av det som forgikk på gater og fortauer. Michael Jackson sin plate var overstrødd med blomster, brev, tårer og mye mere.
I morgen skal vi ............
route66usa

Kl 0600 var vi igang, bensin, vann, litt snask på bensinstasjonen så kaster vi oss ut på Interstate retning Los Angeles. Tenningen er høy både hos rytter og hingst, det er allerede varmt og paret ser frem til å komme til BYEN. Mens vi nærmer oss stiger temperaturen, men blir ikke så høy som før LV. Kl 1500 ankommer vi Easy Riders og det stiger et brus og en jubel: JEG har klart det. Trosset The Mother Road, Route66 som krever 4300 km kjøring på hennes gamle blodårer.
Ansikter og gromlåter forteller om yr glede. JEG har nådd mitt mål. Nå er jeg sliten.
I morgen venter nye eventyr i Hollywood og jeg er spent.
route66usa og willy herstad

Kl 0700 sitter vi på sykkelen og kursen settes mot selveste Las Vegas. Vi stopper i Seligman hvor Angel Delgodilla har sin lille sjappe som selger all slags Route66 gjenstander. Han forteller at HUN ble trafikkert stadig, men var avgått med døden. I 1976 startet Angel D opp arbeidet med å gi dødshjelp til HUN for å bringe henne tilbake til verden. Etter 10 års arbeide hadda han lykkes. alle snakket nå om The Historie Road. (Se bilder)
Harley`n knurrer oss videre og det varmt-veldig varmt. Vi stopper ved en rød Corvett og en menge andre kjøretøyer og severdigheter. Videre-vann-varmt-har du vann? Kaldt? HD stønner seg oppover en svingete og smal vei mot Oatman, en gullgraver"by" som har gjort unna sine beste dager. Route66 er fortsatt under dekkene på kjæledyret vårt og stedet byr på ville westens revolverdueller og bankran med smell og mannefall.
Hoover dam er spesiell og ferdig i 1936 og forsyner Las Vegas med el.kraft. Med sin tykke mur holder hun tilbake bassenget som også forteller om andre tider hvor vannet sto høyere enn idag.. Vi stanger i kø oppe på selve demningen mens vi stønner i 46 varme grader. Ny bro er snart ferdig ved siden av slik at tyngre kjøretøyer også kan ta en rask vei til LA. Vi er to dager i LV og akkurat nå er vi tilbake fra Harley Davidson kafe` som var en opplevelse for seg hvor Harley Davidson passerer over hodene våre i rekke og rad på skinner i take. Vi feiret også bursdag til Bente May og Anne Marie.
I morgen sitter vi på kjæledyret vårt kl 0600 klar for LA!
route66usa og willy herstad

Vi kan nesten ikke vente, vi er på vei opp til Grand Canyon hvor helikopteret venter på oss. Sitrende av spenning og med uro i kroppen nærmer vi oss. Plutselig høres lyden av noe stort som vibrerer i luften-yes-de er allerede igang med sine turer over selveste ett av verdens underverker selveste GRAND CANYON.
Kl 1015 lastes de første fra oss inn et helikopter, og flere følger etter. Nærvøsiteten er til å ta og føle på, hvorfor blir ikke jeg ropt opp for å ta plass inne i helikopteret?
Turen tar en halv time og er en fantastisk opplevelse som mann aldri glemmer.
Så går turen til Imax som viser en reportasje fra Canyon tatt opp med historie, helikopter, rafting i bunnen og imponerende snutter.
Vi brummer full av inntrykk enda lenger og helt ut på platået, langt under oss snor og vrir Canyon seg snart irritert og skummel, snart rasende med sprekker, farger, dype daler og høyder.
Ja, dette var fantastisk og og langsomt synker inntrykkene nedover og legger seg boblende og bevart inne i meg.
route66usa og willy herstad

HUN har så mange navn-kanskje fordi HUN er så kjær. US route66 sier noen. US Highway 66, The Main Street of America,The Mother Road, Historic Route66, Route US 66 og jeg har sett flere. HUN har opplevd så mye og det har vi også, og vi har femdeles mange miles igjen before she is done.
Reisen vestover viser seg å være en opplevelse av stadig skiftende lende og natur. Fjellene blir høyere og markene blir brunere, vegetasjon blir karrig og vi stiger høyere og høyere. Snart er vi oppe 7140 fot. Varmt, det er varmt og snart er de fleste i T skjorter eller bar overkropp mens fartsmåleren viser 64 miles. Alle henger med og humøret er på topp som alltid. 45 riddere på sine hester raser avgårde og ingen ting tar fra de humøret-de er en enestående gruppe som tåler alt og vil alt. Snart er vi i Arizona og navn som Twin Arrows og Two Guns forteller minner om den kamp som engang var. Det var heftig handling av indiansk håndarbeid ved en bensinstopp Nok en time må stilles og vi er 9 timer short norsk tid.
Painted Desert og Petrified Forest var spennende. Helt spesielt område med fasinerende og fargerike fjell og daler i alle fasonger. Svære trær var gravd frem av vann og mineraler og var blitt til stein i rike farger ved hjelp av tidens tann.
Vi durer videre og Flagstaff passeres før vi når vårt mål for dagen-Williams. 2 netter, helikopter, Imax, Grand Canyon og nasjonalparken. Ojjjh. Men det er i morgen.
route66usa og willy herstad

Endelig, her er jeg. Thunderstorm før Amarillo - uten nett, og i går kveld på prærien hvor det heller ikke var elektrisk strøm. Men jeg har mange bilder til dere fra verdens vakreste eventyr.
Kl 1200 norsk tid brummet vi ut fra hotellet i solskinn med Route66 i fokus, jo der buktet den seg, sliten, skabbete men glad i selskap. 26 Harle y Davidsen på en gang var nesten mere enn hun maktet. Fremdeles er vi i Oklahoma og med en GPS som er spesiellt programmert for å håndtere Mother Road skulle en tro dette var piece of cake. Nei. Hun er lur og vi må passe på hver eneste meter av henne, og iblandt blir vi lurt. Oklahoma City var krevende å passere, men denne gangen gikk det bra. I Weatherford var det lunsj på et koselig sted med rare figurer og gamle bilder på veggene. Passerer Clinton med en stopp på Route66 museum-gamle biler og minner fra den gang HUN var ung. Så ankom vi Harley og Annabell i Erick! To spenna gale tidligere hippier som i 1986 etablerte sin egen bar eller hva den nå er? Se bilder av galskapen.
Inn i Texas bærer det, landskapet blir mere og mere spennende med Rancher, enorme jorder, nydelige gamle broer, men også litt mere tørt og brunt. Passerer Jerico og nærmer oss hotellet med bange anelser. Radion varsler thunderstorm-et skikkelig beist er i anmars.
19 km fra hotellet tqar vi på oss regntøy for dette skal vil klare, visstnok skulle beistet forsvinne kl 1900 lokal tid. Starter med optimisme og møter speidere som er på utkikk etter offere som oss. Vi durer videre og møter mere og mere motstand. Farten går ned fra 47 miles til 38 med det er ikke nok. Beisted åpner kjeften og forsøker å blåse oss av veien men den oversvømmer oss med vann. Snart er farten nede i 18 miles, men vi må stoppe. Ingen ser noen ting og vi klarer nesten ikke å holde oss på bena. Alt stopper opp og selv trailere tusler langsomt avgårde eller har stanset opp. Endelig er det mulig å lirke seg videre og ankommer Big Texan Steak hotell etter 1,5 timer på noen få km. Humøret var på topp om kvelden da vi inntok store biffer og litervis av øl i Amerikanske Glass.
Neste morgen førte Mother road oss videre forbi Cadillac Ranch hvor gamle biler-Cadillac- var halvt begravd ned på et jorde med fronten ned. Pussig-hmmm.
Snart nådde vi Midtpoint, halveis mellom Chicago og Loa Angeles. Stor stas.
Snart var vi inne i New Mexico og bufe i Tucumcari var deilig og rimelig. Nær Santa Rosa ligger Kellys Ranch, der skal vi orvernatte under åpen himmel. Grillet bøf med nogo attåt smakte fortreffelig og bålet var lunt og varmt. Så var det god natt? Hva var det? Plutselig bøtter det ned og noen og enhver fikk det travelt med å komme seg under en duk av noe slag. Morgenen startet med fnising og latter og frokost og rodeoshow.
Pueblo indianere er de som har klart å holde på kulturen sin lengst og vi besøkte Acoma Sky Senter oppe i fjellene. Guidet tur på fjellplatået hvor de hadde sine steinhus var en opplevelse.
Endelig var vi fremme i Grants og vårt hotell, før vi var fremme klarte vi å passere mellom to store thunderstorms og selv lyn er store i Amerika.
route66usa og willy herstad

Har du olje? det er flere sykler som er på minimun på peilepinnen. Så brummer vi avgårde på Route66 mot Los Angeles. De vet ikke enda hva som venter der fremme.
Første stopp er Sinclair. en bensinstasjon som ble nedlagt for maaaange år siden. Her kjøper du T-skjorter for 5 dollar med Route66 på rygg og front for 5 dollar og får gratis drikkke.
Så ruller vi videre og blir tatt i mot av "four women on the route". Gratis kaffe, litt handling av "eksotiske gjenstander" så er det tid for lokal underholdning. Hvordan ser det ut når en person snur fote 180 gr rundt? det så vi.
Vi stoppet på et mindre sted kallt Miami og skulle på motorsykkelmuseum og med salg av HD utstyr. Noen glemte å se på de flotte motorsyklene.
Buffe på Claremore... Oj er du mett? Rullet videre gjennom Tulsa til Stroud hvor hotellet vårt var.
Hvorfor er vi her? For å kjøre Route 66 på motorsykkel og det er en sann opplevelse. Litt regn på slutten av turen, men det var egentlig helt ok. Stroud - vi var fremme ved hotellet. Regnet var borte og etter middag var det samling ved bassenget. Herlig.
I morgen skal vi på et sted hvor de ikke har elektrisitet eller internett. Følg med. Det vil bli mere foto kanskje nærbilder.
route66usa og willy herstad

Fra Springfield gikk turen videre og Harley Davidsen knurrer under buken. 320 miles skal vi kjøre i dag. Været er aldeles strålende og på en søndag er det lite trafikk på Route66.
Hvordan går dette tro?? The mother road er gammel og sliten og vi får føle deler av henne som både rister og slår før hun viser godvilje og lar oss kjenne varmen hennes når cruiser over hennes oppgraderte deler, det er bare herlig.
Iblant må vi hilse på sjefen selv, Interstate-en mektig herre med mange i drift i høy hastighet.
Vi har kjørt igjennom staten Illinois og kommet inn i Missouri og passert små og koselige steder og litt større byer som ST LOUIS før vi kommer til Meramec caverns som kan fremvise de undeligste
Stalankitter og formasjoner. Det er et fargespill fra lys og naturens under som får en til å undres over vår klodes mangfold.
Harley Davidsen bringer oss videre og endelig er vi der, exit 184 hvor vi svinger av-BUFEEEE``
10 dollar og spis så mye du vil. Det gjorde vi.
Underveis stoppet vi ved "Verdens Største Gyngestol" og Devils Elbow hvor en ........?! Nordmann har funnet sitt fristed og åpnet en "bar" hvor female kan henge opp sin BH i taket i bytte med en T-skjorte. Spenna G-. Gjennom vinduet så vi det meste men nordmannen var borte. Søndag-han holdt hviledagen hellig.
Endelig-etter en dag med mye kjøring, varme, opplevelser og skrøner landet vi på hotellet.
Inn på rom, ut av rom, bort til bassenget, hente vin og øl, pizza og bading-så sluknet vi.
Kl 1300 norsk tid ringer klokka og endelig-Route66. Gleder meg.
route66usa og willy herstad

To nye dager raser avgårde og siste dag i Chicago gikk med til handling i storbyen og-----hvor?
shopping i motorsykkelbutikker-mmmm-hvilket merkevare tro????

Så er vi på vei Eagle Rider for å få ut sykler for turen til Las Angeles på Route66. Spenningen er til å føle på-alle er oppglødde og ter seg som små barn juleaften og er ikke til å snakke med. Får jeg Harley Davidsen i år? What bike do you want???? All of them!!
Etter prøvekjøring på parkeringsplassen, rusing med motoren og store glis kom øyeblikket for å starte opp første etappe av verdens største eventyr-route 66-the mother road-som går gjennom åtte stater.
Litt usikker og vinglete i starten, men etter hvert kom vissheten om at jo-jeg mestrer denne sykkelen og gleden ved rasteplassen gjenspeilet ekte glede, selvtillit og latter. Dette er morrrro.
Litt mat underveis og så kl 0215 norsk tid kom vi frem til hotellet med navn Route66 Hotell.
WH

Etter en god natt søvn gikk turen til Chicago og Sears Tower som ble en opplevelse. En hyggelig spasertur gjennom Millennium Park hvor det var mye å se på.
Ned til Navy Pier ved havna, god mat og deretter ombord i båt som gikk elven innover i byen-men litt regnvær og det hele.
Kveldens høydepunkt var Kingston Mines-ekte blues fra Chicago. Det var gøy.
route66usa og willy herstad

Alle møtte på Gardermoen kl 0330-46 personer tilsammen.
Billetter ble delt ut sammen med T-skjorter merket Route66.
I Amsterdam ble det litt venting men turen til Chicago på 7t og 40 min
gikk unna merkelig bra-noen småsov litt.
Et fint hotell i Chicago ventet på oss og alle har fått mat, drikke og en god seng.
Morgendagen blir spennende.
WH

Avreise fra Norge

Jeg reiser fra Gardermoen onsdag morgen og flyr til Chicago sammen med gruppe 2A.
Regner med å få tid til å orientere før vi starter å kjøre turen Route66 mot endepunkt Los Angeles via Las Vegas. Følg med på bildene som blir lagt ut og ta del i verdens flotteste eventyr-som jeg synes det er.
route66usa og willy herstad

Denne bloggen vil følge Verdens Vakreste Eventyr langs The mother road/Route66 - Los Angeles til Chicago/retur/tur og er en unik dokumentar som følger 3 forskjellige grupper langs denne berømte veien med innlegg av overraskelser underveis.


Jeg vil tilstrebe å ajourføre med tekst og bilder hver dag.
Familie, venner og kjente og andre som er interessert oppfordres til å holde seg oppdatert på en tur som for meg var det største og mest innholdsrike en kan tenke seg.

Bloggen vil følge turen fra C til LA med de som reiser fra Norge 22 juli. Deretter vil nye reise motsatt vei fra LA til C og til sist med gruppa som returnerer til LA med ankomst 5 sep 09.
Følg med på: http://route66-willy.blogspot.com/
Hilsen Willy Herstad