Fra Springfield gikk turen videre og Harley Davidsen knurrer under buken. 320 miles skal vi kjøre i dag. Været er aldeles strålende og på en søndag er det lite trafikk på Route66.
Hvordan går dette tro?? The mother road er gammel og sliten og vi får føle deler av henne som både rister og slår før hun viser godvilje og lar oss kjenne varmen hennes når cruiser over hennes oppgraderte deler, det er bare herlig.
Iblant må vi hilse på sjefen selv, Interstate-en mektig herre med mange i drift i høy hastighet.
Vi har kjørt igjennom staten Illinois og kommet inn i Missouri og passert små og koselige steder og litt større byer som ST LOUIS før vi kommer til Meramec caverns som kan fremvise de undeligste
Stalankitter og formasjoner. Det er et fargespill fra lys og naturens under som får en til å undres over vår klodes mangfold.
Harley Davidsen bringer oss videre og endelig er vi der, exit 184 hvor vi svinger av-BUFEEEE``
10 dollar og spis så mye du vil. Det gjorde vi.
Underveis stoppet vi ved "Verdens Største Gyngestol" og Devils Elbow hvor en ........?! Nordmann har funnet sitt fristed og åpnet en "bar" hvor female kan henge opp sin BH i taket i bytte med en T-skjorte. Spenna G-. Gjennom vinduet så vi det meste men nordmannen var borte. Søndag-han holdt hviledagen hellig.
Endelig-etter en dag med mye kjøring, varme, opplevelser og skrøner landet vi på hotellet.
Inn på rom, ut av rom, bort til bassenget, hente vin og øl, pizza og bading-så sluknet vi.
Kl 1300 norsk tid ringer klokka og endelig-Route66. Gleder meg.
route66usa og willy herstad