Dagen er her nå og har vært på do tre ganger enda klokken bare er 9. Nå må jeg da snart bli hentet! Endelig siger bilen fra Eagle Rider inn foran oss, noe som vil være med? Bilen har 10 seter og vi klarte å stable det og kofferter, ryggsekker og bagger og kameraer og... klarte å få igjen døra. Nåja, etter tre forsøk. Harley Davidson familien sto plankpolert, nystriglet, utålmodig og ventet på Bikeren sin-JEG. Forsiktig famlet jeg knappen ned og og det hørtes et brøl fra den 1500 kubikk hissige klompen, nå-endelig der er du .
Jeg grøsset av frykt der jeg satt og ventet på å komme ut på Interstat (motorveien) der 15 mill biler ruller hver dag i LA. Først måtte vi passere lyskryss-mange lyskryss. Tenk om jeg ble stående igjen i et lyskryss alene og de andre bare forsvant, jeg hater lyskryss! Jeg er kvalm. To felter,tre felter, nei nå er det 4 felter på ene siden og 2 på den andre siden alle fulle med biler. Kan du stoppe, jeg vil av sykkelen.
Turen ut fra LA gikk perfekt uten uhell eller skader eller problemer. Pytt, dette var da ingen ting jeg gjør det gjerne om igjen.
Underveis inntok vi en nydelig buffe og Harley Davidson brummet oss videre mot Las Vegas, den var i godlune nå.
Det ble mørkt og lysene viste oss veien videre mot målet.
Timen gikk og det ble morgengry foran oss. Nei, dette er umulig jeg har da ikke sovet.
Det ble lysere og lysere og som en eksplosjon så vi et hav av blennende lys foran oss. Las Vegas. Fargene spraket og freste i alle formasjoner fra over hundre meter høye bygninger. Det var skremmmende og tok pusten av meg.
Flankert på begge sider av oss dukket det opp hærskarer av brennende fakler som fra soldater i felt. Flere og flere store armeer kom til og snart var vi helt omsluttet av flammer og dypt inne i det aller helligste.
Vi var fremme. Varme, slitne, uten uhell. Jeg er stolt i dag.
route66usa og willy herstad