Vi som kjører route66usa på Harley Davidson er glade dere leser og ser på bilder av oss og følger med på turen fra dag til dag. Vi hilser til familiene våre og venner og kjære fra USA, dere der hjemme betyr så mye for oss, det føles godt når dere følger med på vår tur gjennom eventyret.
Cadillac Ranch kjent fra TV og media var vi på i går. Tenke seg å grave ned sin Cadillac-mange Cadillac'r- med sin vakre ende pekende oppover og sin bedre halvdel begravd langt nede i american soil, det er nesten for mye. Jeg forstår ikke slikt jeg.
Taggere fornyer stadig lakken med lag på lag og medfører at disse flotte status symbolene får den oppmerksomhet som de fortjener.
Harley Davidson sprakte i gearspaken som om den ville fortelle meg at nå er det ikke langt til Midtpoint-kan du ikke bare gi på litt mere gass-jeg har så mye mere å gi deg.
Shoppelysten var påtagelig stor der vi sto i kø for å betale for alle verdigjenstandene vi hadde sikret oss fra stedet der avstanden fra avreisestedet = Los Angeles er like lang. Fikk forresten litt ekstra tid mens gruppen fikset med medbragte midler et dekk som hadde svelget en spiker. Pytt, helt greit.
Litt lenger fremme fikk jentene en time i Texas og en time i New Mexico der de vagget med skrevne ben i to amerikanske stater. En time lengre dag fikk vi nå.
Tucumcari bærer på en hemmelighet, nemlig nyyydelig buffe til 60 norske kroner. Vi var der.
Vi er så raske og flinke til kjøre sier "sjefen sjøl", og selvsagt var vi fremme i god tid på cowboy ranchen til å få med oss alt. Svært hyggelig vertskap gav en fin start på kvelden med utsøkt grillet biff med tilbehør. Før det fikk vi også oppleve amerikansk storhet fra naturens side på ranchen-nemlig bøttevis av vann og hagl store som erter. Mens vi så på show med hest, hund og okser rakk jeg såvidt under tak.
Så var himmelen klar med funklende stjerner og stadige stjerneskudd som for over store deler av himmelen. Selv et mektig leirbål klarte ikke helt å ta fokuset bort fra millioner av lysende planeter over hodet på oss.
Utenfor bålet var det mørkt-bekkmørkt og sang og latter holdt nok prærieulven og coyotene våkne en stund.
To satelitter og glitrende stjernetegn våket over min søvn der jeg befant meg inne i en sovepose på en madrass under stjernehimmelen langt ute på prærien. Dette ville jeg ikke være foruten.

Bilmuseum i Santa Rosa hadde vi sett dagen før så Harley Davidson drønnet svært så fornøyd avgårde vestover mot Grants hvor hotellet vårt ligger. Det var en riktig fin kjøredag idag med sol og passe varm vind som berørte oss der 28 bikere på sin arbeidshest drønnet vestover.
"Sjefen sjøl" pøste litt ekstra gass og jeg frydet meg der vinden forvrengte mitt ansikt og prøvde å flekke T-skjorta av meg. Det er en utrolig opplevelse det jeg er med på her nede.
Snart hørte jeg guidens stemme ønske oss velkommen til Acoma fjell landsby - og hva hun kunne fortelle om dette stedet. Jeg sier ikke hva hun sa-prøv selv.
Selvfølgelig inntok vi hotellet i Grants mens solen var varm og Harley enda varmere. Min gode venn som brummer mellom mine ben og som jeg har lært å kjenne så godt, jeg er deg evig takknemlig for den glede du gir meg ved å ri av min galskap og glede.
I morgen skal jeg til Arizona og Williams. Jeg lar høre fra meg.
Willy Herstad på tur route66usa