Jeg har ikke sovet mye i natt-magen min bobler og hodet koker, nå er klokka 8 og hvem fikk meg opp på sykkelen? Hvor er jeg og hvor skal jeg??
Harley trøster meg på sin måte, først et brøl-du må våkne-og så maler den som en katt.
Værst er det i køen ved innsjekk. Oppe på en matte blir jeg veid og registrert så må jeg sette meg foran ett TV apparat. Jeg er ikke kommet hit for å se på TV! Rolig nå, det er bare en sikkerhetsfilm om sikkerheten ombord på helikopteret. Jeg blir ikke særlig mye roligere av det gitt.
Noen roper mitt navn-det er min tur til å gå ombord på et monster som bråker og sveiver vilt med armene over hodet sitt. Nei, jeg skal ikke inn i det greiene der!
Kommer til meg selv når bakken forsvinner under meg. En underlig følelse av ro siger over meg og forventningsfullt stunder jeg mot selveste Grand Canyon. Du er nok stor der du viser deg frem, men det er jeg også-jeg vant over meg selv. Her er jeg.
Et mere fantastisk syn av overveldende dimensjoner, formasjoner, farger og mangfold skal en lete lenge etter. Alle vi som tar denne turen blir helt satt ut, for et fantastisk eventyr.
Imax kino viser en film tatt opp i Grand Canyon og er i høyeste grad severdig.
Lengere inn i Canyon tar vi bilder på sykkelen ved ett av flere utsiktspunkter.
Dette er stort. Trenger tid for å bearbeide alle disse sterke inntrykkene.
Åh ja, det er visst sol og varmt idag også.
Willy Herstad på tur route66usa